Ghana

Nå har jeg vært hjemme, jobbet, feiret jul og hatt det kjempegøy. Jeg har skrevet oppgave og lest meg opp til det som skjer videre. For om fem dager drar jeg til Ghana. Her skal jeg fortsette på studiet, og ta emnet global miljøforvaltning. Har opprettet en ny blogg.

www.thisisisafrica.blogspot.com

Veldig gøy om du vil følge med :)

This is it

Jeg gleder meg til å drikke vann fra springen på Klepp, sove med dyne og høre vinden ule utfor vinduet, å kjøre bil og ikke noe tuk tuk eller motobike. Spise norsk mat med kniv og gaffel. Ha et hus med kjøkken, stue og gang. Å unngå misforståelser på grunn av språk. 

For eksempel da jeg skulle klippe meg i går og presiserte at det bare skulle stusses litt og så lite som mulig, før jeg så ti centimeter lange lokker på gulvet.. Eller da jeg våknet i dag, mye tidligere enn jeg hadde tenkt å stå opp, av en ulende ringetone og resepsjonsdamen som sa at nå sto taxien og ventet på oss. Vi drar i morgen.. 

Ja, i morgen tidlig vinker jeg og Vietnam hade, og trettisyv timer senere befinner vi oss i Norge. Jeg gleder meg til å se igjen det jeg savner mest av alt, famile og venner som jeg har savnet på reisen.

Samtidig vil jeg nok savne Vietnam. Det at det er sosialt akseptert å spille høy musikk fra sin egen mobil og digge til dette i en kø. At det ikke skal så mye til, litt karoke så er det fest. Primitiviteten og den ikke-individualistiske tankegangen. At det aldri er tomt, men alltid skjer noe. Sikkert også maten og varmen etter hvert. For ikke å nevne alle di fantastiske folkene på studiet, mine nydelige reisekompanjonger og alt vi har møtt på i Hoi An og på reisen.

Og tenk at jeg har hoppet over høsten og kommer rett inn i favorittmåneden med julegøy og adventstid. Jeg forventer jo ikke at det er winterwonderland på klepp akkurat, men en adventsstake, en julekalender, og en strikkajumper ville satt litt stemningen. Dagen etter jeg komme hjem begynner jeg i jobb på SFO og så skal vi på julegrøt. Sikkert temmelig forfryst, forvirra, kultursjokkert og jetlagget, men jeg kommer vertfall hjem.

Så nå er jeg klar for en siste dag i short og t-skjorte, siste dag med millioner i lommeboken, og nudler mellom spisepinnene. 

Vi snakkes snart <3<3<3<3<3

Sihanoukville

Nå ligger jeg på et hotellrom i Ho Chi Minh med matforgiftning. Jeg skulle ha banket litt hardere i bordet da jeg tenkte hvor fint det var å ikke ha den opplevelsen på listen. Men det går bra, mamma.

Så Ho Chi Minh som vi befinner oss i nå har jeg ikke sett så mye av. Men jeg kan fortelle litt i fra Sihanoukville hvor vi reiste fra i går. Dette var et fantastisk deilig sted i Cambodia. Vi badet, solet oss og badet. Og jeg leste til og med en bok.

Phnom penh

 Vi kjørte buss i åtte timer fra Siem Reap. Vi fikk sett mye av Cambodia og prøvde marinert gresshoppe.

Disse timene resulterte i at vi kom frem til Phnom Pen, hovedstaden i Cambodia.

Vi besøkte et tempel, Wat Phnom

Spaserte i di mange fine parkene

Kjøpte ikke fiskepinner på markedet

Besøkte Royal Palace

Og også Killing Fields og S-21. Det ene et sted for massemord og den andre torturfengsel under Pol Pot på slutten av 70tallet.

Var en by med masse inntrykk og historie. En stor kontrast til strandlivet vi nå skal leve for noen dager.

Angkor Wat

Dette er Angkor Wat.

Et gigantisk tempelkompleks, bygget på 800-tallet.

Hit kommer nydelige turister fra hele verden.

Di kjører mellom templene med tuk tuk, det mest brukte ordet mellom turister og lokale.

Og tar masse bilder av seg selv.

Ha Long Bay

Nå har vi dratt videre og skal leke backpackere for noen uker. Første stopp var Hanoi og Ha Long Bay. Her var vi på båt og reiste rundt i det fantastiske landskapet, som er på en topp syv liste over fin natur. 

Mannskapet vårt var meget internasjonalt og etter et døgn støkk på en båt med hverandre ble vi ganske gode (facebook)venner. Det var to inn i fremtiden Koreanere, som til og med hadde elektronisk røyk, og som andre Koreanere har bursdag den dagen di blir laget ikke født. To amerikanere hvor den ene kunne vietnamesisk og den andre var veldig opptatt av å sette Koreanerne i situasjoner der det å ha slik fødselsdato ikke funker. En Vietnameser med plastisk operert hake og hans engelske kjæreste. Og meg Una og Thea.

Den øvre generasjonen var en dame fra estonia. En dame fra Sør Afrika, som var på ferie på Ha Long Bay fordi hennes hus i Iran var ødelagt. En canadisk-russisk par som var dansedronninger på åtti tallet. Et Argentina-Østerike par som skulle kjøre til Ålesund men som bare kom halvvegs. Et vietnamesisk par og deres unge som hadde med seg en heliumsbalong og en stor bil.

Ikke rart det ble en spennende tur med denne sammensetningen. Vi satt på båten, spiste på båten og sov der. Dro på rotur og kayaktur. Kvelden, likte jeg veldig godt. Alle turistbåtene lå i samme område og det spiltes karoke fra dem alle sammen. Vi var på taket på vår båt. Her lekte vi leker fra alle slags land. Jada barn opp til trettien ble med på sheriff, mafialeken, tommellek og indianerlek og masse andre.

God jul fra Thea Ida og Una

 

Nydelig

Greit jeg bare blokker utsikten din litt båtfører

Nydelig igjen

Hadebra.

Nå er vi bare noen prosenter av oss femti studenter igjen i Hoi An. Jeg driver cafecrawl med eksamensskriving, og sier litt hade til byen og alle som drar innimellom.

I dag begynte jeg dagen med å si hade til min (neiegentligikke)vietnamkjæreste. Jeg husker ikke helt hva han heter, og vi snakker egentlig aldri sammen. Vi forstår hinanden ikke. Likevell, det har vert et fantastisk fohold. Han kom til hotellet mitt i morges og jeg kjøpte en t-skjorte av han og vi sa hadebra. Dvs han tok et bilde av meg og jeg tok et av han.

Noe som var nesten like trist (og som jeg bare nevner i tilfelle di leser dette) var da Adriane, Ane, Vilde, Mari og Annikken dro i dag. Til Laos. Men heldigvis skal vi sees igjen snart!

Sa også hade til verdens beste resepsjonist, queene, fra mitt gamle hotell. 'Ida, why are you so happy, you leave me today you should not be' Jeg digger queene. Så måtte jeg bytte hotell, til et 18kroners natten hotell. Selv her er det billig og vi får det vi betaler for. Men jeg flytter inn med Una og Thea så det blir bra. Og di har lagt det skikkelig hjemmekoselig på rommet og jeg får tilogmed låne neglelakk av Thea. 

Nå skal jeg spise siste måltid med Maria. Oida det var en tristifiserende metafor. Maria sin far var første person jeg møtte som hadde noen relasjon til dette studiet. På gardemoen, uten noe telefonnummer, møtested eller at jeg visste hvordan han så ut og han hvordan jeg så ut. Heldigvis var det ikke så mange forvirra jenter på 19 med 80-talls backpackersekk å velge i. Bonustrack.

Lover ta hensyn til halve målgruppen min, travle eksamenslesere, med bilder på neste innlegg!